Montering av stjerner

Sølvstjernene er årsstjerner som musikantene får for hvert år de er med i korpset. De deles ut på stjernekonserten som normalt holdes en gang før jul. Disse stjernene monteres på lua.

Gullstjernene deles ut i forbindelse med øvekonkurranser eller andre felles målsettinger som korpset setter seg. Gullstjerna er ikke en premie, men en utmerkelse du får når du har gjort en ekstra innsats. Gullstjerna monteres på uniformen.

Sølvstjerner

  • Disse stjernene skal festes på høyre siden på lua.
  • Den første stjernen sys symmetrisk med emblemet på andre siden dvs. med lik avstand fra kanten.
  • Stjernene sys pent på langs, ca. 1 cm under den hvite kanten og avstanden mellom skal være ca 2 mm.
  • Forsøk å gjøre stingene så usynlige som mulig.
Slik skal sølvstjernene monteres.
Toppen av sølvstjerna skal være 1 cm fra det hvite båndet og det skal være 2 mm mellom hver stjerne. Den første stjerna skal ha like stor avstand til dusken som emblemet har på den andre siden av lua.

Gullstjerner

  • Gullstjernene monteres på medaljeforstykket på høyresiden av jakka.
  • Stjernene skal sitte 2 cm under skulderbåndet og monteres fortløpende fra knappesiden og ut mot ermet, tre stjerner per rad.
Slik skal gullstjernene monteres
Gullstjernene monteres i rekkefølgen som er angitt. Toppen av første rekke skal være to cm fra skulderstroppen og en drøy centimeter fra kanten på medaljeforstykket.

Hva innebærer det å være med i korps?

Korpset er foreldredrevet og innebærer derfor en innsats fra både foreldre og musikanter. Vi ønsker å gjøre hverdagene til alle korpsfamiliene så oversiktlige som mulig og legger ut info om alle arrangementer i Spond.

Hva koster det?

Pris: Kontingent 1900,- per halvår

Det finnes måter å søke om støtte for familier med lav inntekt. Ta kontakt med oss hvis du tror dette er aktuelt for deg.

Hva dekker kontingenten?

Circa 65% av kontingenten går til dekking av:

  • Fellesøving med dirigent
  • Lønn til instruktører for individuell instrumentundervisning

De resterende kontingenten, supplert med inntekt fra dugnadsinnsats, tilskudd og evt. spilleoppdrag dekker:

  • Innkjøp av instrumenter og nødvendig rekvisita
  • Vedlikehold og reparasjon av instrumenter
  • Dirigenthonorar og utgifter ifm. konserter
  • Seminarer med instruktører, evt. mat og overnatting
  • Medlemskap i Norges Musikkorps Forbund
  • Deltakeravgift ved konkurranser
  • Korpsnoter
  • Sosiale arrangementer

Hva innebærer det for musikantene?

Øvelser

Hvert medlem får en halvtimes individuell instruktørtime med undervisning i sitt instrument hver uke. I tillegg er det en 60 til 90 minutters fellesøvelse med enten aspirantkorpset, juniorkorpset eller hovedkorpset.
Det første halve året får aspirantene kun instruktørtimer, slik at de får et grunnlag på instrumentet før de begynner i aspirantkorpset. Man er i aspirantkorpset i et år før man rykker opp i juniorkorpset. Mens aspirantkorpset kun har små opptredener for foreldre, vil man i juniorkorpset være med på korpsets opptredener utad (se under)

Hva kreves av foreldrene?

Dugnad

Korpset er drevet på frivillig basis, og alle penger vi får inn går til drift av korpset, som lønn til dirigenter og instruktører, nye instrumenter, uniformer, og musikalske og sosiale arrangementer for musikantene.

Vi er avhengige av at alle foresatte bidrar, enten i styret, i ulike komiteer. En komite har ansvar for et spesifikt arrangement eller oppgave, for eksempel har vi 17. mai-komité, loppekomité, inntekstskomité og turkomité. Vi forventer at en forelder for hver korpsfamilie stiller i styret eller en komité.

Dette er en kjempehyggelig måte å bli kjent med de andre korpsbarna, foreldre og fine folk i nærmiljøet. 🙂

Loppemarkedet 

Loppemarked arrangerer vi vanligvis en av helgene i november på skolen. Dette er korpsets viktigste inntektskilde, og årets store begivenhet for musikantene. Her forventes at alle foresatte bidrar både med forberedelser, arrangement og opprydning. Loppemarkedet er blitt et viktig og hyggelig treffpunkt i nærmiljøet og pleier å tiltrekke seg mange besøkende. 🙂

Hvilket instrument bør jeg velge?

Her finner du en introduksjon til de ulike instrumentene som vi har i korpset. Ta også en titt på videoen under fra Luftforsvarets musikkorps for å se instrumentene i aksjon. Når du melder deg inn i korpset, kan du sette opp en ønskeliste på tre instrumenter som vi prøver å oppfylle — hvis vi har ledige instrumenter til alle. I tillegg låter korpset best hvis vi har mange forskjellige instrumenter!

Treblåsfamilien

Treblåsinstrumenter er en samlebetegnelse på instrumenter som lager lyd ved hjelp av et rørblad og fløyter. Felles for disse er at de en gang i tiden ble laget av tre. I dag er flere av de samme instrumentene laget i metall. Et rørblad er en trebit, populært kalt flis, som sitter på munnstykket og får luften til å vibrere når man blåser. Det er denne vibrasjonen som skaper lyd.

Tverrfløyte

Tverrfløyta er et instrument i treblåsfamilien. Den kalles tverrføyte fordi man holder fløyta på tvers foran munnen og blåser inn lufta fra siden, i motsetning til blokkfløyte, som har en tut i enden. Tonen dannes ved at en luftstrøm treffer en kant og setter i gang svingninger i en luftsøyle i et rør. Lengden av denne luftsøylen varieres når fingerhull på røret åpnes og lukkes, og slik endres tonehøyden. Tverrfløyta har en luftig og myk og leken tone og den er et allsidig instrument som kan brukes i en rekke musikksjangre. Sideblåste fløyter er blant verdens eldste instrumenter, og det finnes en rekke ulike varianter av fløyter og fløytemusikk over hele verden.

I Griegs berømte stykke «Morgenstemning«, er det tverrfløyta som med sine lyse toner lokker sola over fjellkanten 🙂

Klarinett

Klarinetten tilhører også treblåsfamilien. Klarinettens kropp er laget i tre og den har 18 lydhull som man dekker til med fingrene eller med metallklaffer for å endre tone. I tillegg til korps- og orkestermusikk, er klarinetten et kjært instrument i klassisk musikk, jazz og faktisk også folkemusikk fra Øst-Europa. Klarinetten har en lun, klar og forførende tone.

Saksofon

Saksofonen er det tredje instrumentet i treblåsfamilien. Tonen skifter man ved å trykke på knapper som styrer ulike klaffer. Altsaksofonen, som vi bruker i korpset, har mye til felles med klarinetten, men den ser ganske annerledes ut. Den er større, er laget i messing og har den karakteristiske saksofonkrøllen i hver ende.

Saksofonen har en varm tone som klarinetten, men den er litt kraftigere og ligger nærmere messingblåsinstrumentene i klang. I tillegg til korps og orkester, brukes den mye i jazz-, pop- og soulmusikk. Den har også vært et populært soloinstrument fordi den har en litt skøyeraktig, snikete personlighet — kanskje fordi den så lett kan veksle mellom svak og sterk lyd, som her.

Norge har en verdenskjent saksofonist som heter Jan Garbarek.

Tilbake til toppen

Messingblås

Alle messinginstrumenter består av flere rør som det skal blåses luft gjennom for å skape lyd. Selve lyden lager ved å skape vibrasjon i lufta med leppene, nesten som når man lager prompelyd! Denne lyden blir mørkere jo lengre luften må vandre. Trykker man ned en ventil, må luften gå enda lengre og lyden blir mørkere. Lyden kan også bli mørkere ved såkalt «bending», hvor en bruker leppene til å endre tone.

Trompet

Trompet er et et messingblåseinstrument med et munnstykke formet som en skål/kopp. Trompeten har vanligvis tre ventiler og det vanligste er instrumenter som er stemt i B♭ eller C og har et omfang på nesten tre oktaver fra lille fiss.

Trompeten har en klar og kraftfull tone som er ment til å bære lagt! Derfor brukes de til fanfarer i høytidelige sammenhenger, som flaggheising. Ellers er trompeten populær i en rekke musikksjangre, som jazz, soul og populærmusikk. Og i westernfilmer er trompetene i filmmusikken en viktig ingrediens for å skape spenning og drama.

Kornett

Kornett er også et messingblåseinstrument. Kornetten er en videreutvikling av trompeten og har mange likhetspunkter med den. Den kan derfor brukes til mye av det samme, men kornetten har en mykere tone. Kornetten er også mindre.
Bb-kornetten er et av de mest brukte instrumentene i korps og musikklag.

Tilbake til toppen

Grovmessing

Grovmessing er de messingblåsinstrumentene som lager dypest lyd. De er veldig viktige for at korpset skal få ordentlig trøkk og et spennende lydbilde. Darth Vader hadde ikke vært en så skummel type hvis ikke grovmessinginstrumentene hadde buldret i vei på de dypeste tonene hver gang han dukket opp på lerretet.

Trombone

En trombone er et musikkinstrument blant messingblåseinstrumentene. Den har lavere tonehøyde enn en trompet, men høyere enn en tuba. En person som spiller trombone kalles trombonist. Trombonen har også noen kjælenavn blant musikere, hvorav de mest brukte er bone og binders. En trombone består av et sylindrisk rør som er bøyd i en avlang S-form. De fleste trombonene har slide (også kalt sleide). Sliden gjør det mulig for trombonisten å forlenge tonerørlengden og derigjennom senke tonehøyden med inntil seks kromatiske trinn. Ved å dra sleiden ut og inn, kan trombonisten lage glidende overganger mellom tonene, og det er jo veldig stilig. Trombonisten er en viktig del av en blåserekke, som man gjerne finner i soulmusikk, sammen med trompetisten og saksofonisten.

Eufonium og baryton

Eufonium er et musikkinstrument i messingblåserfamilien. Den er stemt en oktav under trompeten. En eufonium har 3 eller 4 ventiler, og ser ut som en liten tuba eller et stort althorn. Navnet euphonium kommer fra eufonion (gresk) som betyr velklang. En person som spiller eufonium kalles en eufonist.
Eufonium har en klang som gjerne betegnes å være rundere, mykere, fyldigere eller varmere enn trombonen, selv om de opererer i samme register. Forskjellen mellom euphonium og baryton er at baryton har et tynnere sjalstykke.

Tuba

Tuba er det største blåseinstrumentet i messing, og er det messinginstrumentet som klinger dypest. Tubaen brukes som bass i messingseksjonen.

Tilbake til toppen

Slagverk

Slagverkinstrumentene er de viktigste instrumentene i et korps! Det blir rett og slett ingen marsj og 17. maistemning uten noen til å slå takten og lage trommevirvler!

Et slagverkinstrument er en betegnelse for et instrument der lyden blir produsert ved at noe (trommestikker, visper, køller, hender eller annet) slåes mot en del av instrumentet, eller ved at instrumentet ristes eller på annen måte lager lyd ved bevegelse. Det skilles mellom rytmiske og melodiske slagverkinstrumenter, et skille som i hovedsak betegner det normale bruksområdet til de ulike instrumentene. En eller annen variant av slagverkinstrumenter brukes i det aller meste av musikk der flere spiller sammen.

Tromme

Tromme er et slagverksinstrument med en ‘kropp’ vanligvis oppbygd av en sveipet ramme eller et sylindrisk rør, og et trommeskinn trukket over den ene eller begge endene. Instrumentet spilles ved hjelp av trommestikker, visper, køller eller hender.

Stortromme

Stortromme eller basstromme, som det også kalles, er en felles betegnelse enten det dreier seg om basstromme til marsjorkester, konsertorkester eller bandmusiker.

Cymbaler

Cymbaler i mange varianter finnes i orkestermusikk og i populærmusikk. Stort sett alle moderne trommesett har minst to varianter av cymbaler. Cymbal er et slagverksinstrument som består av en eller to plater av metall. Her har man både enkelte og doble varianter, altså ett cymbal eller cymbaler i par. Lyden oppstår når man slår på platen, eller når to plater kastes mot hverandre.

Den som spiller slagverk i korpset får også prøve seg på andre, mindre ryrmeinstrumenter, som i større grad kan brukes på konserter, i mindre grad under marsjering.

Tilbake til toppen

Loppemarked på Rustad skole

Rustad skoles musikkorps ønsker deg velkommen til loppemarked og kafé. 

Dato er satt og vi lover et hyggelig og godt organisert arrangement!

Tidspunkt:

4. og 5. november 2023

Åpningstider:

Lørdag 4. november: 11:00 – 16:00
Søndag 5. november: 11:00 – 15:00

Her finner du oss:

Adresse: Rustad skole, Paal Bergs vei 30, 0692 Oslo

Adkomst kollektivtransport:
Reis med linje 3 til Bogerud eller ta 70-bussen til Lille Langerud. 

Adkomst bil:
Paal Bergs vei fra General Ruges vei til Rustad idrettsbane. Skolen ligger rett ved siden av. 

Vil du levere lopper?

Vi har loppemottak på:

  • Grusplassen ved Rustad skole/Rustadfeltet
    (innkjøring fra Bogerud-siden)
    • Tirsdag 17. og 24. oktober kl. 18-20
    • Torsdag 19. og 26. oktober kl. 18-20
    • Søndag 22. og 29. oktober kl. 13-16
    • Mandag 30. oktober kl. 18-20
    • Onsdag 1. november kl. 18-20
    • Torsdag 2.november kl. 18-20
  • Rustad skole, Paal Bergsvei 30:
    • Fredag 3. november kl. 18-21

Vi setter stor pris på om loppene leveres mest
mulig ferdigsortert og i merkede esker/poser.

Trenger du hjelp med henting?

Vi henter lopper i uke 42, 43 og 44!
Hvis du ikke kan levere til oss, kontakt oss på
lopper@rustadkorps.no for avtale.

Vi tar ikke imot:

  • Store møbler og IKEA-møbler
  • Hvitevarer og sanitærporselen
  • Gamle data- og tv skjermer
  • Defekte el. Apparater
  • VHS-kassetter
  • Bokserier og leksikon

Denne typen lopper vil bli avvist og må tas med hjem igjen.

Vedtekter for Rustad skoles musikkorps

Vedtatt februar 2000
Godkjent med endringer i § 4.4. den 6. februar 2006, 29. mai 2017 og 24. mai 2018

§ 1 ORGANISASJON

Rustad Skoles Musikkorps (nedenfor kalt korpset) er stiftet den 8. oktober 1968. Korpset er tilsluttet Norges Musikkorps Forbund (NMF) med tilhørighet Oslo Krets av NMF.

Retningslinjer for korpset

Korpset følger følgende bestemmelser:

  • Musikantene kan være medlem i korpset til 31. juli det året de fyller 19 år.
  • Musikanter i korpset kan bli aspiranter i andre amatørkorps. Aspiranten skal likevel prioritere og oppfylle sine forpliktelser i Rustad Skoles Musikkorps
  • Det settes ingen aldersgrense oppad for opptak av aspiranter til korpset. Det settes ikke aldersgrense nedad, men rekruttene bør fortrinnsvis gå i grunnskolens andre klasse.

§ 2 FORMÅL

Rustad Skoles Musikkorps skal legge vekt på å utvikle medlemmenes musikalske ferdigheter i et trygt og inspirerende miljø.

Korpsets formål er å:

  • være et tilbud til barn og unge i skolekretsen om opplæring i utøvende musikk
  • vekke interesse for musikk og utvikle medlemmenes musikalske evner ved å lære dem bruken av et instrument, -alene og i samspill
  • fremelske glede over egen mestring
  • gjennom denne form for fritidsaktivitet søke å fremme et godt kameratskap blant medlemmene
  • ivareta og utvikle musikkorps- og organisasjonsarbeid som sosial aktivitet for medlemmene
  • bidra til at korpset styrker den lokale tilhørigheten i skolekretsen
  • arrangere egne konserter/stevner og delta i de korps-, krets- og forbundsstevner og musikkonkurranser som lar seg innpasse i korpsets program
  • være en del av det aktive lokale kulturtilbudet for barn og unge i bydelen

§ 3 MEDLEMSKAP

3.1 Opptak av medlemmer

Musikanter og andre interesserte kan tas opp som medlemmer i korpset av korpsets styre.

Medlemskap for barn som ikke er fylt 15 år må være skriftlig godkjent av foresatte.

Ved innmelding i korpset blir en automatisk medlem i NMF.

3.2 Aspiranter

Aspiranter må gjennomgå en opplæring som fastsettes av dirigent og instruktør.

Etter innstilling fra korpsets dirigent og instruktør kan aspirant(er) bli tatt opp i samspill. Styret kan, hvis de finner det nødvendig, påvirke opptak av aspiranter til korpset.

3.3 Forutsetninger for medlemsskap

  • Alle medlemmer plikter å følge korpsets, NMF og kretsens vedtekter, reglement og lovlige vedtak.
  • Alle nye medlemmer skal levere inn medlemskaps-opplysninger på gjeldende innmeldingsskjema. Ved endring av registrerte opplysninger skal medlemmene snarest mulig gi melding til musikkorpsets styre. Nevnte opplysninger gis videre på gjeldende skjema/medium for registrering i NMFs medlemsdatabase. Det gis ikke adgang til reservasjon mot registrering. Styreverv i korpset krever medlemskap i NMF.
  • Musikantene skal øve regelmessig hjemme og møte på øvelser, konserter og andre oppdrag til avtalt tid. I tilfelle fravær skal dirigent/korpsleder varsles i god tid på forhånd.
  • Instrumenter, uniformer og annet utstyr skal holdes i god stand. Uforsiktig behandling kan medføre økonomisk ansvar for korpsmedlemmer/foresatte. Oppstår tvil om ansvarsforholdet er styrets avgjørelse bindende.
  • Medvirkning i andre musikkorps, eller bruk av korpsets eiendeler i andre musikkaktiviteter må godkjennes av styret.
  • Foresatte skal delta på loppemarked og andre aktiviteter som gir inntekter til korpset. Kontingenten dekker ikke kostnadene til instruktører og dirigenter. Derfor er dugnadsinntekter en forutsetning for drift av korpset. 

3.4 Rapporteringsplikt og kontingent

  • Korpsåret følger kalenderåret.
  • Medlemmene er forpliktet til å betale fastsatt kontingent.
  • Det betales et engangsgebyr for lån av instrument og uniform.
  • Korpset skal betale kontingent til NMF innen 1. februar. Kontingenten regnes etter korpsets medlemstall pr. 1.november. Korpsets regnskapsår er fra 01.01 – 31.12
  • Er det sosiale grunner til stede, kan styret redusere eller frafalle kontingenter og andre utgifter til et medlem.
  • Korpset kan utarbeide regler for æresmedlemskap som må vedtas på årsmøtet.

3.5 Utmeldinger

Medlemmer som ønsker å melde seg ut må gi skriftlig melding om dette til korpsets styre. Fratreden skal fortrinnsvis skje ved skoleårets slutt.

Medlemmer meldes ut av NMF ved utmelding fra korpset.

3.6 Suspensjon og eksklusjon

  • Styret kan iverksette disiplinære tiltak overfor medlemmer som ikke retter seg etter gyldige vedtekter, regler og vedtak, eller er til skade for korpsets aktivitet.
  • Styret kan suspendere medlemmer for et bestemt tidsrom.
  • I grovere tilfelle kan årsmøtet vedta eksklusjon.
  • Før vedtak om eksklusjon/suspensjon blir fattet skal foresatte ha skriftlig melding om saken. De skal først gis anledning til å la medlemmet slutte frivillig, og hvis de ønsker dette skal de gis anledning til å uttale seg.
  • Korpsets suspensjons- og eksklusjonsvedtak kan ankes inn for kretsstyret.

§ 4 ÅRSMØTET

4.1 Status

Årsmøtet er korpsets høyeste myndighet

4.2 Årsmøteperiode, innkalling og saker til årsmøtet

  1. Ordinært årsmøte holdes hvert år innen 30.06.
  2. Det innkalles til ekstraordinært årsmøte dersom styret i korpset eller 1/3 av korpsets medlemmer/foresatte krever det.
  3. Innkalling til årsmøtene skal sendes skriftlig senest 2 uker før møtet.

Sammen med innkalling til det ordinære årsmøtet skal det sendes ut forslag til årsberetning og revidert regnskap.

Med unntak av forslag om vedtektsendringer(jf.§ 10) skal forslag som ønskes behandlet på årsmøtet være styret i hende senest 1 uke før årsmøtet avholdes. Styret plikter å legge saker som kommer inn i rett tid fram på årsmøtet.

4.3 Representasjon, rettigheter og voteringer

  1. På årsmøtet deltar korpsets medlemmer/foresatte og gjester invitert av styret.
  2. Følgende har tale-, forslags- og stemmerett:
  • Medlemmer som har fylt 15 år. For medlemmer under 15 år kan en foresatt møte med tale-, forslags- og stemmerett.
  • Styrets medlemmer i alle saker, dog ikke med stemmerett under behandling av årsmelding og regnskap.
  1. Følgende har tale- og forslagsrett:
  • Medlemmer som ikke er fylt 15 år
  1. Følgende har talerett:
  • Representanter fra NMF
  • Årsmøtet kan gi talerett til hvem det måtte være
  1. Gyldig vedtak krever flertall, mer enn halvparten av de gitte stemmene.

4.4 Årsmøtets dagsorden

Årsmøtet skal behandle følgende saker:

  1. Konstituering
    1. Åpning
    2. Navneopprop
    3. Godkjenning av innkalling
    4. Godkjenning av dagsorden/saksliste
    5. Valg av møteledelse
    6. Valg av møtesekretær
    7. Valg av protokollunderskrivere
  1. Godkjenning av årsmelding
  2. Godkjenning av revidert regnskap
  3. Godkjenning av årsplan og budsjett, herunder medlemskontingent
  4. Saker fremmet av styret og medlemmer
  5. Valg:
    1. Årsmøtet velger styre som skal bestå av 6 medlemmer.
    2. Det skal velges en leder og en kasserer. Utover dette konstituerer styret seg selv i forhold til aktuelle ansvarsområder.
    3. Leder velges for ett år. De øvrige i styret velges for to år.
    4. 1 revisor velges for ett år
    5. 2 medlemmer i valgkomite velges for ett år. Lederen velges særskilt.

De som velges må være 15 år når de tiltrer, ha gyldig medlemskap og ha sagt seg villige til å motta verv.

Valg skal foregå skriftlig dersom noen krever det.

§ 5 STYRET

5.1 Fullmakter

  • Styret administrerer og leder korpset, og forbereder alle saker som skal behandles på års- og medlemsmøter. De påser at alle vedtak som blir fattet blir etterkommet.
  • Styret kan nedsette de utvalg og komiteer det er behov for.
  • Alle utbetalinger skal underskrives av leder og kasserer.
  • Innkjøp/reparasjoner over en sum bestemt av styret, skal behandles av styret.
  • Styret kan revidere og utforme de regler og instrukser det er behov for å presisere og regulere korpsets ansvar og aktiviteter

5.2 Innkalling til styremøter – beslutninger

  • Styret innkalles til møte når leder eller minst 3 medlemmer finner det nødvendig. Dirigent kan møte når det er saker hun/han ønsker å drøfte med styret. Vedkommende har ikke stemmerett.
  • Musikantenes tillitsvalgte møter med tale- og forslagsrett.
  • Styret er beslutningsdyktig når minst 3 medlemmer er til stede. Ved stemmelikhet utsettes saken til neste styremøte. Hvis det også her er stemmelikhet er leders stemme avgjørende.
  • Styrevedtak skal protokollføres. Vedtak skal gjøres kjent for medlemmene med jevne mellomrom.

5.3 Årsavslutning

Styret skal utarbeide årsmelding og avslutte regnskapet for hvert korpsår.

Regnskapet skal revideres av revisorer valgt av årsmøtet. 

5.4 Personalansvar

  • Styret foretar engasjement, ansettelser og oppsigelser, og har fullmakt til å inngå lønns- og arbeidsavtaler. Det skal foreligge kontrakt/instruks for stillingene som skal være signert av begge parter.
  • Hvis korpsets dirigent er opptatt med annet arbeid, skal styret informeres, og han/hun ordner med kompetent stedfortreder.

§ 6 MEDLEMSMØTER

Medlemsmøter er forum for kontakt, informasjon og drøftinger for korpsets medlemmer. Det holdes medlemsmøter når styret eller korpsets medlemmer føler behov for det.

§7 KOMITEER

7.1 Revisjon

Revisorene skal gjennomgå regnskapet for hver årsmøteperiode og legge fram beretning for årsmøtet.

7.2 Valgkomiteen

Valgkomiteen skal innstille valgbare kandidater til tillitsverv etter § 4.4 e).

§8 UENIGHETER/TVISTER

Uenighet/tvister om vedtektenes forståelse forelegges kretsstyret med forbundsstyret som ankeinstans.

§9 OPPLØSNING OG UTMELDING AV NORGES MUSIKKORPS FORBUND

  • Oppløsning av korpset kan kun foretas av to på hverandre følgende årsmøter, og må ha minst 2/3 flertall av dem som har møterett i årsmøtet. Er mindre enn 2/3 av de stemmeberettigede til stede ved annen gangs behandling, vedtas oppløsning ved ¾ flertall av de fremmøtte stemmeberettigede.
  • Hvis korpset oppløses, velger årsmøtet fem medlemmer til å forvalte korpsets eiendeler. Disse fem medlemmene kontakter straks kretsstyret, og sammen skal de forsøke å gjenopprette korpset. Lykkes ikke dette innen 3 år fra oppløsningen tilfaller korpsets eiendeler Oslo krets av NMF eller Oslo kommunale musikkskole.
  • Vedtak om utmelding av Norges Musikkorps Forbund må gjøres på to påfølgende årsmøter med minst en måneds mellomrom. Gyldig vedtak krever 2/3 flertall. Utmeldingen må skje skriftlig og sendes NMF via Oslo krets av NMF senest 15. november for at utmeldingen skal være gyldig fra 1. januar neste år. Ved utmelding tapes all rett til NMFs ytelser, tilbud og verdier.

§ 10 VEDTEKTSENDRINGER

  • Endringer av vedtektene kan bare besluttes av et årsmøte eller ekstraordinært møte. Det kreves 2/3 flertall.
  • Vedtektsendringer er først gyldige etter at kretsens godkjenning foreligger.
  • Forslag til vedtektsendringer må være styret i hende senest 14 dager før møtet.

IKRAFTTREDELSE

Disse vedtektene trer i kraft fra den dato de er mottatt i godkjent form fra Oslo krets av NMF (se vedlegg)