I korpset lærer du å spille alene og sammen med andre. Vi har plass til alle, i korpset er det ingen reservebenk. Har du barn som har lyst til å begynne i korps? Vi rekrutterer fra 3. trinn og oppover.
Hva koster det?
Pris: Kontingent 1900,- per halvår
Hva dekker kontingenten?
Circa 65% av kontingenten går til dekking av:
- Fellesøving med dirigent
- Lønn til instruktører for individuell instrumentundervisning
De resterende kontingenten, supplert med inntekt fra dugnadsinnsats, tilskudd og evt. spilleoppdrag dekker:
- Innkjøp av instrumenter og nødvendig rekvisita
- Vedlikehold og reparasjon av instrumenter
- Dirigenthonorar og utgifter ifm. konserter
- Seminarer med instruktører, evt. mat og overnatting
- Medlemskap i Norges Musikkorps Forbund
- Deltakeravgift ved konkurranser
- Korpsnoter
- Sosiale arrangementer
Hva krever det av musikantene?
Øvelser
Hvert medlem får en halvtimes individuell instruktørtime med undervisning i sitt instrument hver uke. I tillegg er det en 60 til 90 minutters fellesøvelse med enten aspirantkorpset, juniorkorpset eller hovedkorpset.
Det første halve året får aspirantene kun instruktørtimer, slik at de får et grunnlag på instrumentet før de begynner i aspirantkorpset. Man er i aspirantkorpset i et år før man rykker opp i juniorkorpset. Mens aspirantkorpset kun har små opptredener for foreldre, vil man i juniorkorpset være med på korpsets opptredener utad (se under)
Hva kreves av foreldrene?
Dugnad
Korpset er drevet på frivillig basis, og alle penger vi får inn går til drift av korpset, som lønn til dirigenter og instruktører, nye instrumenter, uniformer, og musikalske og sosiale arrangementer for musikantene.
Vi er avhengige av at alle foresatte bidrar, enten i styret, i ulike komiteer. En komite har ansvar for et spesifikt arrangement eller oppgave, for eksempel har vi 17. mai-komité, loppekomité, inntekstskomité og turkomité. Vi forventer at en forelder for hver korpsfamilie stiller i styret eller en komité.
Dette er en kjempehyggelig måte å bli kjent med de andre korpsbarna, foreldre og fine folk i nærmiljøet. 🙂
Loppemarkedet
Loppemarked arrangerer vi vanligvis en av helgene i november på skolen. Dette er korpsets viktigste inntektskilde, og årets store begivenhet for musikantene. Her forventes at alle foresatte bidrar både med forberedelser, arrangement og opprydning. Loppemarkedet er blitt et viktig og hyggelig treffpunkt i nærmiljøet og pleier å tiltrekke seg mange besøkende. 🙂
Andre arrangementer og hendelser
Gjennom et vanlig korpsår har vi en rekke faste arrangementer og aktiviteter. Her er noe av det vi har gjort de siste årene.
Seminarhelg
Vi pleier å legge opp til en seminarhelg i nærområdet i mars for å forberede korpset til sesongens hendelser, spesielt Distriktsmesterskapet i Lørenskog. I 2023 organiserte vi det sånn at juniorkorpset og hovedkorpset hadde en dag hver.
Distriktsmesterskapet i Lørenskog (DM)
Hvert år melder vi på korpset på Distriktsmesterskapet i Lørenskog. Dette er et stort arrangement med ulike klasser tilpasset ulike nivåer. Juniorkorpset og hovedkorpset stiller i ulike klasser og dirigenten velger klasse etter nivå og sammensetning. Dette er en mulighet for korpset å få trening i å opptre, men vi vektlegger at det skal være en positiv opplevelse for musikantene framfor gode plasseringer.
17. mai
Årets viktigste hendelse! Korpset spiller med skolen i barnetoget i byen. Aspirantene er med.
I tillegg spiller ofte messingblåserne på flaggheising på skolen om morgenen. Korpset har også ansvar for kafédriften på arrangementet på skolen på ettermiddagen. Dette er en viktig inntektskilde for korpset.
Rekrutteringsdag
En dag på forsommeren pleier vi å arrangere en oppstartsdag, der de som har lyst til å bli med i korpset kan komme og hilse på instruktører og dirigenter, prøve instrumenter og høre om hvordan det er å spille i korps.
Korpstur
Vi tar sikte på korpstur hvert år rett før eller rett etter sommeren. Noen år har vi selv arrangert seminarhelg på Sommarland på Daftø og i 2023 er planen å delta på Mjøsfestivalen i Gjøvik.
Bogerud Torgfest
De siste årene har korpset marsjert inn til åpningen av Bogerud Torgfest og hold en liten konsert. Her stiller vi også med kakesalg og lykkehjul.
Loppemarked
Her har korpset gjerne en liten konsert, men de mellomstore og største musikantene får også oppgaver i selve arrangementet, for eksempel med salg.
Høstseminar
Noen år har vi arrangert overnattingsseminar for alle musikanter. Her er det både øvinger, lek, kos og sosiale aktiviteter. Noen ganger har vi vært på skihytte i Østmarka og noen ganger på skolen.
Stjernekonsert
En konsert der barna opptrer for hverandre og foreldrene som markerer et fullført år i korpset. Etter konserten blir det utdeling av stjerner og medaljer. Alle korpsene er med!
Julegrantenninger
Korpset tar spilleoppdrag på julegrantenninger på Bogerud Torg og i borettslag i nærmiljøet. Borettslagsoppdragene samles på én ettermiddag første advent.
Hvilket instrument bør jeg velge?
Her finner du en introduksjon til de ulike instrumentene som vi har i Rustad skoles musikkorps. Ta gjerne også en titt på videoen under fra Luftforsvarets musikkorps for å se de ulike instrumentene i aksjon.
Treblåsfamilien
Treblåsinstrumenter er en samlebetegnelse på instrumenter som lager lyd ved hjelp av et rørblad og fløyter. Felles for disse er at de en gang i tiden ble laget av tre. I dag er flere av de samme instrumentene laget i metall. Et rørblad er en trebit, populært kalt flis, som sitter på munnstykket og får luften til å vibrere når man blåser. Det er denne vibrasjonen som skaper lyd.
Tverrfløyte
Tverrfløyta er et instrument i treblåsfamilien. Den kalles tverrføyte fordi man holder fløyta på tvers foran munnen og blåser inn lufta fra siden, i motsetning til blokkfløyte, som har en tut i enden. Tonen dannes ved at en luftstrøm treffer en kant og setter i gang svingninger i en luftsøyle i et rør. Lengden av denne luftsøylen varieres når fingerhull på røret åpnes og lukkes, og slik endres tonehøyden. Tverrfløyta har en luftig og myk og leken tone og den er et allsidig instrument som kan brukes i en rekke musikksjangre. Sideblåste fløyter er blant verdens eldste instrumenter, og det finnes en rekke ulike varianter av fløyter og fløytemusikk over hele verden.
I Griegs berømte stykke «Morgenstemning«, er det tverrfløyta som med sine lyse toner lokker sola over fjellkanten, med god hjelp fra klarinetten, da 🙂
Klarinett
Klarinetten tilhører også treblåsfamilien. Klarinettens kropp er laget i tre og den har 18 lydhull som man dekker til med fingrene eller med metallklaffer for å endre tone. I tillegg til korps- og orkestermusikk, er klarinetten et kjært instrument i klassisk musikk, jazz og faktisk også folkemusikk fra Øst-Europa. Klarinetten har en varm, klar og forførende tone.
Saksofon
Saksofonen er det tredje instrumentet i treblåsfamilien. Tonen skifter man ved å trykke på knapper som styrer ulike klaffer. Altsaksofonen, som vi bruker i korpset, har mye til felles med klarinetten, men den ser ganske annerledes ut. Den er større, er laget i messing og har den karakteristiske saksofonkrøllen i hver ende.
Saksofonen har en varm tone som klarinetten, men den er litt kraftigere og ligger nærmere messingblåsinstrumentene i klang. I tillegg til korps og orkester, brukes den mye i jazz-, pop- og soulmusikk. Den har også vært et populært soloinstrument fordi den har en litt skøyeraktig, snikete personlighet — kanskje fordi den så lett kan veksle mellom svak og sterk lyd, som her.
Norge har en verdenskjent saksofonist som heter Jan Garbarek.
Messingblås
Trompet
Trompet er et et messingblåseinstrument med et munnstykke formet som en skål/kopp. Trompeten har vanligvis tre ventiler og det vanligste er instrumenter som er stemt i B♭ eller C og har et omfang på nesten tre oktaver fra lille fiss.
Alle messinginstrumenter består av flere rør som det skal blåses luft gjennom for å skape lyd. Selve lyden lager ved å skape vibrasjon i lufta med leppene, nesten som når man lager prompelyd! Denne lyden blir mørkere jo lengre luften må vandre. Trykker man ned en ventil, må luften gå enda lengre og lyden blir mørkere. Lyden kan også bli mørkere ved såkalt «bending», hvor en bruker leppene til å endre tone.
Trompeten har en klar og kraftfull tone som er ment til å bære lagt! Derfor brukes de til fanfarer i høytidelige sammenhenger, som flaggheising. Ellers er trompeten populær i en rekke musikksjangre, som jazz, soul og populærmusikk. Og i westernfilmer er trompetene i filmmusikken en viktig ingrediens for å skape spenning og drama.
Kornett
Kornett er også et messingblåseinstrument. Kornetten er en videreutvikling av trompeten og har mange likhetspunkter med den. Den kan derfor brukes til mye av det samme, men kornetten har en mykere tone. Kornetten er også mindre.
Bb-kornetten er et av de mest brukte instrumentene i korps og musikklag.
Grovmessing
Grovmessing er de messingblåsinstrumentene som lager dypest lyd. De er veldig viktige for at korpset skal få ordentlig trøkk og et spennende lydbilde. Darth Vader hadde ikke vært en så skummel type hvis ikke grovmessinginstrumentene hadde buldret i vei på de dypeste tonene hver gang han dukket opp på lerretet.
Trombone
En trombone er et musikkinstrument blant messingblåseinstrumentene. Den har lavere tonehøyde enn en trompet, men høyere enn en tuba. En person som spiller trombone kalles trombonist. Trombonen har også noen kjælenavn blant musikere, hvorav de mest brukte er bone og binders. En trombone består av et sylindrisk rør som er bøyd i en avlang S-form. De fleste trombonene har slide (også kalt sleide). Sliden gjør det mulig for trombonisten å forlenge tonerørlengden og derigjennom senke tonehøyden med inntil seks kromatiske trinn. Ved å dra sleiden ut og inn, kan trombonisten lage glidende overganger mellom tonene, og det er jo veldig stilig. Trombonisten er en viktig del av en blåserekke, som man gjerne finner i soulmusikk, sammen med trompetisten og saksofonisten.
Eufonium
Eufonium er et musikkinstrument i messingblåserfamilien. Den er stemt en oktav under trompeten. En eufonium har 3 eller 4 ventiler, og ser ut som en liten tuba eller et stort althorn. Navnet euphonium kommer fra eufonion (gresk) som betyr velklang. En person som spiller eufonium kalles en eufonist.
Eufonium har en klang som gjerne betegnes å være rundere, mykere, fyldigere eller varmere enn trombonen, selv om de opererer i samme register. Forskjellen mellom euphonium og baryton er at baryton har et tynnere sjalstykke.
Baryton
Tuba
Tuba er det største blåseinstrumentet i messing, og er det messinginstrumentet som klinger dypest. Tubaen brukes som bass i messingseksjonen.
Slagverk
Slagverkinstrumentene er de viktigste instrumentene i et korps! Det blir rett og slett ingen marsj og 17. maistemning uten noen til å slå takten og lage trommevirvler!
Et slagverkinstrument er en betegnelse for et instrument der lyden blir produsert ved at noe (trommestikker, visper, køller, hender eller annet) slåes mot en del av instrumentet, eller ved at instrumentet ristes eller på annen måte lager lyd ved bevegelse. Det skilles mellom rytmiske og melodiske slagverkinstrumenter, et skille som i hovedsak betegner det normale bruksområdet til de ulike instrumentene. En eller annen variant av slagverkinstrumenter brukes i det aller meste av musikk der flere spiller sammen.
Tromme
Tromme er et slagverksinstrument med en ‘kropp’ vanligvis oppbygd av en sveipet ramme eller et sylindrisk rør, og et trommeskinn trukket over den ene eller begge endene. Instrumentet spilles ved hjelp av trommestikker, visper, køller eller hender.
Stortromme
Stortromme eller basstromme, som det også kalles, er en felles betegnelse enten det dreier seg om basstromme til marsjorkester, konsertorkester eller bandmusiker.
Cymbaler
Cymbaler i mange varianter finnes i orkestermusikk og i populærmusikk. Stort sett alle moderne trommesett har minst to varianter av cymbaler. Cymbalprodusenter har utvidet produksjonsformen til å inneholde alt fra håndhamrede cymbaler som er produsert på gammelt vis til cymbaler som er skåret opp i lange nedadgående spiraler.
Cymbal er et slagverksinstrument som består av en eller to plater av metall. Her har man både enkelte og doble varianter, altså ett cymbal eller cymbaler i par. Lyden oppstår når man slår på platen, eller når to plater kastes mot hverandre.
Den som spiller slagverk i korpset får også prøve seg på andre, mindre ryrmeinstrumenter, som i større grad kan brukes på konserter, i mindre grad under marsjering.
Hvordan blir jeg med?
I Rustad skoles musikkorps har vi to hovedopptak i året — mot slutten av hvert semester og med oppstart i semesteret som følger. Men det er som regel mulig å starte midt i et semester også hvis vi har instruktører og instrumenter ledig. Ta kontakt med oss på e-post rustadkorps@gmail.com, så ser vi hva vi får til.
Gi et bidrag til korpset!
Det fins mange artige måter du kan være med å gi korpset inntekter på, hvis du ønsker det.
Bruk grasrotandelen
Gi din grasrotandel til Rustad skoles musikkorps om du tipper hos Norsk Tipping. Les mer her: www.norsk-tipping.no/grasrotandelen
Kom på loppemarked
Hver høst arrangerer korpset loppemarked på Rustad skole. Det er både spennende og sosialt for alle i nærmiljøet. Kom innom og se om du kan gjøre et varp!
Kjøp lodd av oss
Hver jul selger medlemmene våre lodd med flotte premier. Kjenner du noen som spiller i korpset? Kjøp et lodd av dem, da vel!